De fant meg takket være nødappen 113

En historie som forteller hvor viktig nødappen 113 kan være.

(Innsendt av Jørn-Kr. Jørgensen)

De fant meg takket være nødappen 113

Hvorfor forsikrer vi bilen og huset vårt?  Ikke for at vi kommer til å kollidere eller at huset vårt skal begynne å brenne.  Vi gjør det som en sikkerhet i tilfelle at så galt skulle komme til å skje.

Hva kan vi gjøre for å forsikre oss selv? Joda – vi oppsøker ikke opplagte farer og vi forsøker å ha et nogenlunde sunt levesett.  En annen ting som jeg gjorde for et par år siden, var at jeg lastet ned en app på mobiltelefonen min fra  App Store.  Nemlig Hjelp 113, som er utgitt av Norsk Luftambulanse.  Jeg trodde aldri at jeg kom til å få bruk for den, men det gjorde jeg.

Tirsdag den 19. november i 2019 opprant med sol og litt kaldt.  Nok til at det hadde dannet seg litt is i våtmarksområder og der vannet rant på svabergene. En nydelig dag for å ta seg en fisketur.

På med støvler og med fiskestanga i den ene hånden, labbet jeg glad og fiskelysten avgårde mot sjøen der jeg visste det kunne være fisk å få.  Jeg registrerte ikke at det hadde dannet seg et tynt islag på ett av svabergene før selve fiskeplassen. Jeg ramlet med stor tyngde ned på den høgre siden, og seilte som et skudd inn blant busker og trær.

Der lå jeg delvis skjult fra stien, og uten å kunne røre meg.  Jeg visste at jeg ikke kom til å bli etterlyst av familien på minst et par timer. Dessuten var jeg for langt borte fra bebyggelse til at noen ville høre meg, hvis jeg begynte å rope om hjelp. Heldigvis slo jeg ikke hodet, og heldigvis hadde jeg lagt mobiltelefonen i den venstre sidelomma. Jeg begynte å bli både kald og våt.

Da kom jeg til å huske på 113 appen, som også har 110 for brann og 112 for politi.  Jeg trykket på 113, og kom meget raskt i kontakt med en hyggelig dame på operasjonssentralen til AMK.  Hun kunne med det samme se på kartkoordinatene hvor jeg befant meg.  Først spurte hun om jeg hadde slått hodet.  Da jeg svarte benektende, fikk jeg beskjed om at jeg bare måtte slappe av.  Det skulle komme hjelp straks.  Siden der var vanskelige landingsforhold for helikopter, ba jeg om at dette ikke måtte sendes.

Så ringte jeg hjem, og kunne berolige kona om at alt var forsåvidt i orden med meg. Etter forholdsvis kort tid, kom det både lege, sykepleier og ambulanse.  Legen kunne konstatere, at jeg nok hadde brukket den høgre foten.  Ved hjelp av seks personer, ble jeg båret på en seilduk med håndtak ut av skogen og til ambulansen. AMK sentralen hadde opplyst nøyaktig hvor den forulykkede befant seg.

Det ble konstatert at jeg hadde brukket lårhalsen.  Etter sykehus og rekreasjonsopphold, ble det gåstol og krykker.  Nå i begynnelsen av april 2020 er krykkene kastet, og jeg føler meg nesten like sprek som før.  En ting som ble oppdaget, var at jeg var lett benskjør.

Grunnen til at jeg forteller dette siste, er at benskjørhet lett oppstår når man blir så gammel som meg på 83 år.

Moralen til denne historien er, at man bør vurdere å laste ned denne appen, og at man tester seg for benskjørhet hvis alderen siger på.

 

Eiliv Lønningen

pensjonist siden 2003.

Share on facebook
Share on google
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email
Share on print
Rull til toppen