Da Luciadagen ble feiret i politiet

Det var en tid da vi feiret Luciadagen i Politihuset i Oslo. Politimester Anstein Gjengedal – bildet – var en av de mest ivrige blant alle til å dele ut, snakke og skjemte. I dag er dette historie og Gjengedal er pensjonist for flere år siden. Men på selveste Luciadagen, 13. desember, er det lov å minnes dette. Det var hyggelig.

Luciadagen eller lussimesse en for den sicilianske martyren den hellige. Dagen er blitt utbredt mange steder siden 1850-tallet – ikke minst i Sverige, blant annet med kåring av luciabrud og luciatog for barn. Senere har den svenske markeringen blitt vanlig også i andre nordiske land, bl.a. i Norge.

Dagen for feiringen av Sankta Lucia faller tidsmessig alltid i adventstiden. Selv om dette kirkehistorisk ikke er på grunn av en tilknytning til adventstiden, men rett og slett fordi den hellige Lucia skal ha lidd martyrdøden den 13. desember, oppleves festlighetene, særlig i Skandinavia, nok som en førjulsskikk som er med på å berede grunnen for julefeiringen.

Den hellige Lucia av Siracusa var en kvinne født på 280-tallet  på Sicilia. Det er flere legender rundt historien om hva som skjedde med henne, da det ikke er klart hva som faktisk skjedde. Det som er sikkert er at hun led martyrdøden rundt år 300. De forskjellige legendene forteller om at Lucia bad til Gud om at moren, som var dødssyk, skulle bli frisk, og da det skjedde, brukte hun pengene, som hun hadde fått av moren til å gifte seg for å gi gaver til byens fattigste. Stattholderen på stedet likte dette dårlig, og beordret henne drept da hun fortalte historien om moren til alle som ville høre. Det måtte flere forsøk til før hun døde. Hun skulle blant annet ha blitt forsøkt brent på bål. men ilden rørte henne ikke.

Hun ble etter sin død erklært som helgen; «Sankta Lucia» – eller «Den hellige Lucia av Siracusa», og ble skytshelgen for byen Siracusa. Hun ble også skytshelgen for de blinde for, ettersom hun fikk stukket ut øynene.