«Lønnsoppgjøret» vårt – er du fornøyd?
For fjerde år på rad har pensjonistene kommet ut med tapt kjøpekraft i vårt lønnsoppgjør.
«Hæ, lønnsoppgjør? Har vi det, da? Det heter jo Trygdeoppgjør og har ingenting med lønn å gjøre» er kanskje en oppfatning mange deler.
Jovisst er det lønnsoppgjøret vårt, og etter min oppfatning bør vi begynne å snakke om det som det som det faktisk er. Det er denne lønnen, som vi får utbetalt rundt den 20. i hver måned, vi lever av og betaler våre regninger med. Det er jo ikke så ulikt det vi gjorde når vi var i arbeid, nei faktisk er det helt likt.
Men vi kaller det noe annet, pensjon, og jeg hører til og med noen si at vi er heldige vi som får «apanasje» hver måned uten å gjøre noe.
Er det slik? Pensjon er utsatt lønn. Fra den første lønningen vi fikk utbetalt betalte vi inn til vår fremtidige pensjon ved at det ble trukket i lønnen, og arbeidsgiver «betalte» også inn en betydelig sum.
Det vi nå får utbetalt kan derfor sees på som tilbakebetaling av midler vi tidligere har avstått fra å få utbetalt. Dette synliggjøres bedre gjennom den nye pensjonsordningen hvor det bl.a. brukes begrep som pensjonsbeholdning og som arbeidstakerne opparbeider under lønnet arbeid. Denne skal, ved pensjonering, fordeles på de årene som er forventet levealder.
Er det fordi vi ikke ser det som lønnsoppgjør at vi pensjonister ikke er så opptatt av at vi stadig taper kjøpekraft? Er det fordi vi ikke har streikevåpenet? Er det fordi vi ikke blir oppildnet gjennom foreninger og lag til å ta opp lønnsoppgjøret vårt som tema?
Jeg snakket med en meget oppegående og samfunnsengasjert pensjonist, som fremdeles arbeidet litt, og ga uttrykk for at jeg synes det er rart at det ikke er mer trøkk fra pensjonistene i forbindelse med oppgjøret. Hans svar forundret meg litt, for han sa «Det er det jo, for organisasjonene tar jo dette opp».
Men hvordan har organisasjonene lykkes med sine krav på vegne av arbeidstakerne? Jo, naturligvis ved at arbeidstakerne har sluttet opp om kravene, gitt uttrykk for sin misnøye og vært klar til å gå til aksjon.
Skal vi lykkes med å endre den måten våre lønninger blir regulert på etter at vi har blitt pensjonister, må vi være villig til å sette dette mye mer tydelig på dagorden. Vi må være bevisst på at dette er vårt lønnsoppgjør, intet annet.
Det er jo et tankekors at en pensjonist som jobber ved siden av, og som er organisert i en arbeidstakerorganisasjon, har noen som forhandler om den delen av lønnen, men i den delen av lønnen vedkommende får som pensjonist, ja da er det arbeidsgiver (staten) som bestemmer lønnen – uten noen form for reelle forhandlinger eller drøftinger.
Sånn kan det ikke fortsette.
Egil Haaland
- vararepresentant PPF