Pensjon for de født etter 1953

Har du tenkt over at du blir pensjonist etter særaldersgrensen? Hvilke alternativer kan du velge?

Da undertegnede begynte i forsvaret og senere i politiet ble jeg medlem i Statens Pensjonskasse (SPK). Min første månedslønn i politiet var på svimlende kr. 854,- i måneden. Av dette betalte jeg 10% til SPK. Jeg var trygg på at de ville forvalte mine pensjonspenger på en god måte. Sener er jeg blitt klar over at de ikke satte mine penger inn på noe fond eller i en bank, men at de ble levert til Finansdepartementet som brukte dem som inntekt i statsbudsjettet. Hadde SPK forvaltet alle pengene slik Kommunal Landspensjonskasse gjør, hadde vi hatt et fond stort nok til å betjene oss på en god måte. Reglene var også enkle, 66% i pensjon av min sluttlønn, og enka 60% av mine 66.

1. januar 2011 iverksatte staten den nye Pensjonsreformen. Byråkrater og teknokrater har fått boltre seg fritt i å lage et system så komplisert og vanskelig å forstå at den alminnelige pensjonist ikke klarer å finne ut om den pensjonen han eller hun mottar er riktig. Byråkratene har satset på at folk flest ikke bryr seg, eller gir opp. Og dersom de tillater seg å spørre, så er det byråkratene som forvalter den evige sannhet. Politikerne på Stortinget har i alle fall ikke forstått hva dem har vedtatt.

Den nye Pensjonsreformen er etter mitt skjønn ikke bare uforståelig, men også ufornuftig, usosial og ikke minst unødvendig. Pensjonsrådgiver Harald Engelstad, som er en som har satt seg inn i de nye reglene, sier det slik om Pensjonsreformen: ”den er usosial, kvinnefiendtlig, uetisk, komplisert og sannsynligvis unødvendig. Folketrygden gir i utgangspunktet alt for lave pensjonert. Med Pensjonsreformen blir pensjonen enda lavere.”

Pensjonsrådgiveren til vårt forbund Torolf Støyva sier det slik i Politipensjonisten nr. 3/2010 når byråkratene og politikerne har flg. konklusjon: ”Samfunnet har ikke råd til å la pensjonistene følge med i inntektsutviklingen.” ”Denne konklusjonen er feil, og den hører ikke hjemme i seriøs samfunnsdebatt. Forholdet er nemlig dette: Nasjonalinntekten i Norge øker fra år til år, kanskje med et par prosent pr. år, etter justering for prisstigning. Både lønnsoppgjør og pensjonsoppgjør dreier seg om hvordan denne inntektsøkningen skal fordeles mellom staten, kommuner, bedrifter, lønnstakere og pensjonister m.v. Det dreier seg m.a.o om en fordelingssak, ikke hva samfunnet har råd til.”

Var det virkelig nødvendig å innlemme Statens Pensjonskasse i det nye systemet. Det sies at det i framtiden blir for får yrkesaktive som kan bidra til å opprettholde dagens ordning med folketrygd. Men blir det færre ansatte i statlig forvaltning i framtiden dersom vi opprettholder dagens velferdssamfunn? Jeg tror det ikke og SPK kunne fint betjent morgendagens statspensjonister.

Alternativene

Pensjonsreformen har som basis at du skal gå av med pensjon 67 år og at du får ”full” pensjon etter 40/40 års reglen. I denne lille orienteringen tar jeg utgangspunkt i at de fleste av våre medlemmer slutter i en alder av 57 til 60 år. Særaldersgrensen for polititjenestemenn er 60 år og du har derfor flg. valg når du som er født i 1953 skal ta ut folketrygden:

  1. Ta ut folketrygden først ved fylte 67 år som planlagt.
  2. Utsette folketrygden i 12 måneder for å unngå trekk for levealderjusteringen.
  3. Ta ut alderspensjon fra folketrygden fra 62 år på toppen av pensjonen fra SPK
  4. Utsette uttak av folketrygden til 70 år.
  5. Har ikke 40 år poengår og tjener minst 1G pr. år fra 67 år
  6. Ble enke/enkemann før 2011 og tar ut etterlattepensjon fra folketrygden.
  7. Blir enke/enkemann etter 2011 og har ikke rett på etterlattepensjon fra folketrygden.
  8. Kan tjene ubegrenset i privat sektor, før og etter 67 år uten pensjonstrekk.
  9. Kan jobbe ubegrenset på pensjonistlønn i staten, 167 timer i KS-området
  10. Går inn i ny innskuddspliktig stilling og dette trekkes i din tjenestepensjon.

Alt. a: Du foretar deg intet med pensjonen i 2015. Du tar ikke ut folketrygden fordi du ikke vil ødelegge din pensjon fra 67 år. Du krever din folketrygd fra måneden etter fylte 67 år i 2020. De fleste av dine pensjonistkolleger, som har tatt ut folketrygden, har sannsynligvis nå gått opp minst ¼ G (pr i dag ca. kr.18.910,-) etter samordningen i samlede pensjoner om de er enslige, og ca. 10% om de er gifte (Ca. kr. 7.654,-). Mange har gått opp mye mer fordi de har tjent opp ekstra poeng i folketrygden, som ikke skal samordnes i folketrygden. Disse ekstra poengene skriver seg fra overtid, tillegg som ikke var pensjonsgivende i tjenestepensjonen (SPK), arbeidsinntekter fra andre jobber og oppdrag utenfor tjenesten for eksempel godtgjørelser i politiske verv osv.

Som sagt vil mange av dem som er født i 1953 gå opp i samlet pensjon etter samordningen i 2020. Men bøygen er at nå skal Staten ha tilbake opp til 5,1% av både folketrygden og tjenestepensjonen (SPK). På enn brutto pensjon på kr. 300.000,- er det kr. 15.300,- i året tilsvarende ca. kr. 260.000,- etter 17 forventede leveår. Er pensjonen på 400.000 er tapet 20.400 i året tilsvarende 347.000 etter 17 år. Bare gifte og samboende vil få dekket deler av tapet med garantitillegg, men dette er beskjedne beløp, fordi du likevel i utgangspunktet har rett på over 66% av ditt pensjonsgrunnlag. Fra 67 år kan du fortsatt tjene ubegrenset i privat sektor. Det gjelde spesielle regler i offentlig sektor, dette må du spørre det lokale NAV kontor om.

Men du har verre ting i vente. Din tjenestepensjon (SPK) blir fra 2011 regulert med lønnsveksten til de yrkesaktive med 0,75 prosentenheter i første omgang fram til du er 67 år. Dette er en dårligere regulering enn den G-reguleringen offentlige ansatte har hatt siden 1986. Ditt pensjonsgrunnlag skal imidlertid lønnsreguleres fram til 67 år. Det vil si at når du blir 67 år vil din pensjon uansett bli noe høyere fordi pensjonsgrunnlaget og pensjonene skal reguleres forskjellig fram til 67 år. Fra 67 år blir dine pensjoner løsrevet fra pensjonsgrunnlaget. Fra da av er din årlige tjenestepensjon og folketrygd systematisk underregulert med 0,75% i forhold til G-reguleringen/lønnsveksten. Minstepensjonen skal G-reguleres. Om du tok ut folketrygden tidlig (fra 62 år) kan du oppleve at du blir ”innhentet” av minstepensjonen – om du bare lever lenge nok. Dett er den nye og snikende minstepensjonsfelle.

Alt.b: Du synes ikke det er rimelig at Staten innfører en regel med tilbakevirkende kraft og således reduserer din pensjon med opp til 5,1%, og du velger å utsette uttak av folketrygden med 12 måneder etter fylte 67 år. SPK må da først foreta en tvungen samordning fra 67 år, beregnet som om du tar ut din levealdersjusterte folketrygd ved 67 år, dvs. med et forholdstall 1,054. I tolv måneder etter 67 år har du derfor bare en samordnet tjenestepensjon (SPK) og ingen folketrygd. Det er noe usikkert, men det er trolig at SPK ikke er pålagt ny samordning når du utsetter uttak av folketrygden, når du først har tatt ut din tjenestepensjon før 67 år. Men du har økt din folketrygd ved å vente, og denne økningen kan kompensere det SPK tar i levealderjustering. Det er først og fremst enslige som vil tjene på å utsette uttaket. Det er mindre å hente for gifte eller samboende som muligens bare vil miste 10% av G, dvs. kr. 7.564,- pr. år (2011).

Alt.c: Du vil ha mest mulig penger fortest mulig, uten tanke på senere pensjonistliv. Du velger å ta ut hele alderspensjonen fra folketrygden på toppen av din tjenestepensjon fram til du blir 67 år. Dette kan du gjøre fra tidligst fylte 62 år dvs. i 2015. Da kan få ut mellom kr.150.000,- 220.000,-pr.år fra folketrygden. Du har du både full tjenestepensjon (SPK) og levealdersjustert folketrygd på toppen uten samordning og har en himmelsk pensjonsinntekt til du fyller 67 år. Din årlige folketrygd er nå redusert med opptil 25%. Dette trekket er livsvarig og blir ikke kompensert av tjenestepensjonsordningen (SPK). Du har ikke rett på en garantert 66% nå fordi du har tatt ut folketrygden for egen regning før 67 år. Prisen for denne himmelske pensjonen i fem år er at din årlige pensjon fra 67 år er redusert med mellom 50.000,- og 70.000 pr. år brutto livsvarig fra 67 år. Du kan aldri ta igjen tapet om du har 40 poengår i folketrygden. Hva som evt. skjer med enkepensjonen er fortsatt uavklart.

Alt.d: Fordi du ikke har satt deg godt nok inn i reglene, tror du på NAV og andre som sier at ”det lønner seg å vente med å ta ut folketrygden til etter 67 år, for da blir pensjonen større”. Du har midler å leve av, eller har andre inntekter, så du utsetter uttak av folketrygden til du er 70 år. Du har en fiktiv samordning fra SPK i mellomtiden. Ved 70 år tar du ut alderspensjonen fra folketrygden som nå er 13 % høyere enn din opprinnelige pensjonsrett. SPK er trolig ikke pålagt ny samordning, så din tjenestepensjon blir neppe større. Men din folketrygd har økt. Dette vil kunne kompensere for det SPK har trukket for i levealderjustering. Men du har snytt deg selv for en folketrygd på mellom en halv og en million kroner mellom 67 og 70 år. Dette vil være en pensjonsfelle for deg.

Alt.e: Du har ikke 40 år med pensjonspoeng. Du tar ut din folketrygd ved 67 år som planlagt, men passer på tjene minst 1G i ditt 67, 68 og 69 år, eventuelt fortsetter med småjobber til du har 40 poengår. Dette kan du nå gjør helt fram til du er 75 år. Du må imidlertid selv varsle SPK og kreve fritak for samordningen. Gjør du ikke det går du i en gammel pensjonsfelle og taper pensjon hver måned livsvarig – uten at feilen blir oppdaget. Fordi folketrygden skal økes etter endt ligning hvert år, må du trolig varsle hvert år du øker pensjonen.

Alt.f: Om du er enke eller enkemann før 2011, har du krav på etterlattepensjon fra folketrygden. NAV kan ikke trekke i din etterlattepensjon. Men SPK trekker maksimalt 3/4G i samordningsfradrag fra din løpende tjenestepensjon. Om du ikke tar ut eller ikke har tatt ut etterlattepensjon fordi du tror du ikke har krav på slik pensjon (eller ikke hadde det da du var på jobb), har du gått i en gammel pensjonsfelle, som et ukjent antall til nå har gått i.

Alt.g: Om du blir enke eller enkemann etter 1.1.2011 og søker etterlattepensjon fra folketrygden, kan du få avslag på søknaden selv om du har høy nok opptjening i folketrygden til å ta ut fleksibel alderspensjon. De nye reglene er ikke klare, men dette vil trolig gjelde for nye tilfeller etter 2011. Du kan i slike tilfeller likevel ta ut alderspensjonen – med etterlattedel om denne vil slå ut på din tilleggspensjon, mot at begge tilleggspensjonene blir redusert med det forholdstall som gjelder på det tidspunkt du vil ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden. Det betyr at du reduserer begge ytelser. Dette er en ny pensjonsfelle. I slike tilfeller vil det være ekstra lønnsomt å vente med folketrygden til du blir 67 år.

Alt.h: Du kan jobbe ubegrenset i statlig sektor på timebasis, avlønnet på pensjonistlønn (f.t. kr. 160,- pr .time). Det foretas ingen avkorting av pensjonen under slike arbeidsvilkår.

Alt.i: Om du går inn i en deltidsstilling i statlig sektor, og du har pensjon fra SPK, skal det trekkes i din pensjon, uansett hvor lav deltidsstilling du har. Det skal trekkes pensjonsinnskudd, og du skal bare ha tjenestepensjon av en forholdsmessig del av pensjonsgrunnlaget (Differansepensjon).

Jeg viser til www.politipensjonisten.no hvor vi etter hvert skal legge inn hvordan Pensjonsreformen vil slå ut for ulike aldersgrupper. Men jeg velger å ta denne aldersgruppen i første omgang da det er viktig å få en så godt som mulig faktaoversikt før man går av med pensjon. Det er fortsatt mye i reformen som ennå ikke er avklart.

Kilde og etter tillatelse: Pensjonsboka 2010-2011 av pensjonsrådgiver Harald Engelstad.

Kjell R. Bjerke,
forbundsleder Politiets Pensjonistforbund

Rull til toppen