Pensjon for dem som er født i 1944

Avppf

Her kommer noen opplysninger om hvordan du kan velge å ta ut din alderspensjon fra folketrygden. Jeg har ikke alle svarene, og det kan være ting som dukker opp etter hvert som den nye pensjonsreformen ”setter” seg.

Pensjonsreformen har som basis at du skal gå av med pensjon 67 år og at du får ”full” pensjon etter 40/40 års reglen.  I denne lille orienteringen tar jeg utgangspunkt i at de fleste av våre medlemmer slutter i en alder av 57 til 60 år og dersom du er født i 1944 så har du kanskje tatt ut pensjonen din fra Statens Pensjonskasse (SPK) etter 66% reglen så langt tilbake som i 2001. Pensjonen er blitt G-regulert hvert år fra du sluttet og fram til 2010. Når du passerer 67 år i 2011 skal du ha ut din alderspensjon fra folketrygden og din pensjon fra SPK samordnet. Du er første årgang som vil oppleve at både din folketrygd og din tjenestepensjon blir redusert som følge av Pensjonsreformen.  Du skal få et orienteringsbrev fra NAV noen uker før du fyller 67 år med vedlagt kravblankett for folketrygden som du må fylle ut.  Du skal også få et orienteringsbrev fra SPK om den forestående samordningen.

Særaldersgrensen for polititjenestemenn er 60 år og du har derfor flg. valg når du som er født i 1944 skal ta ut folketrygden:

Alternativene

a.       Ta ut folketrygden måneden etter fylte 67 år som planlagt.

b.      Utsette folketrygden i en – 1 – måned for å unngå trekk for levealderjusteringen.

c.       Ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden før du fyller 67 år, på toppen av pensjonen fra SPK

d.      Utsette uttak av folketrygden til 70 år.

e.       Har ikke 40 år poengår og tjener minst 1G pr. år fra 67 år for å øke pensjonen

f.        Kan tjene ubegrenset i privat sektor, før og etter 67 år uten pensjonstrekk.

g.       Kan jobbe ubegrenset på pensjonistlønn i staten.

h.       Går inn i ny innskuddspliktig stilling og dette trekkes i din tjenestepensjon.

i.         Ble enke/enkemann før 2011 og har krav på etterlattepensjon fra folketrygden.

Alt. a: Dette vil trolig være det enkleste valg for deg.  Det er det dine eldre kolleger har gjort de siste 40 år.  De fleste av dine pensjonistkolleger har sannsynligvis nå gått opp minst ¼ G (pr i dag ca. kr.18.910,-) etter samordningen i samlede pensjoner om de er enslige, og ca. 10% om de er gifte (Ca. kr. 7.654,- pr. år i dag). Mange har gått opp mye mer fordi de har tjent opp ekstra poeng i folketrygden, som ikke skal samordnes i folketrygden.  Disse ekstra poengene skriver seg fra overtid, tillegg som ikke var pensjonsgivende i tjenestepensjonen (SPK), arbeidsinntekter fra andre jobber og oppdrag utenfor tjenesten for eksempel godtgjørelser i politiske verv osv. eller fra egen næringsvirksomhet.

De aller fleste som er født i 1944 vil  gå opp i samlet pensjon etter samordningen i 2011.  Det nye nå er at Staten skal ha tilbake ca. 0,5% av både

folketrygden og tjenestepensjonen (SPK).  På enn brutto pensjon på kr. 300.000,- er det kr. 1.500,- i året tilsvarende ca. kr. 25.500,- etter 17 forventede leveår.  Er pensjonen på 400.000 er tapet 2.000 i året tilsvarende 34.000 etter 17 år.  Du får ikke dekket dette tapet i noe ”garantitillegg” fordi du likevel har 66% av ditt pensjonsgrunnlag.  Fra 67 år kan du fortsatt tjene ubegrenset i privat sektor.  Det gjelde spesielle regler i offentlig sektor, dette må du spørre det lokale NAV kontor om.

Men du har verre ting i vente.  Din tjenestepensjon (SPK) blir fra 2011 regulert med lønnsveksten til de yrkesaktive med minus 0,75 prosentenheter i første omgang fram til du er 67 år.  Dette er en dårligere regulering enn den G-reguleringen offentlige ansatte har hatt siden 1986.  Fra 67 år blir dine pensjoner løsrevet fra pensjonsgrunnlaget.  Fra da av er din årlige tjenestepensjon og folketrygd systematisk underregulert med 0,75% i forhold til G-reguleringen/lønnsveksten.  Minstepensjonen skal G-reguleres.  Om du tok ut folketrygden tidlig (fra 62 år) kan du oppleve at du blir ”innhentet” av minstepensjonen – om du bare lever lenge nok.  Dette er den nye og snikende minstepensjonsfelle.

Alt.b: Du synes ikke det er rimelig at Staten innfører en regel med tilbakevirkende kraft og du velger å utsette uttak av folketrygden i en måned etter fylte 67 år. Du varsle SPK om det.  SPK må da først foreta en fiktiv samordning fra 67 år, enten med særtillegg eller med en tenkt folketrygd. Det får de finne ut av. Det blir et meget beskjedent beløp i alle fall. Men du slipper å su på labben helt.  Du er nødt til å få noe! Så krever du din folketrygd fra måneden etter planlagt uttak.  SPK er i henhold til den nye Samordningsloven pålagt å foreta samordning kun ved 67 år og med forholdstallet ved 67 år.  Det vil derfor ikke bli foretatt ny samordning, og du beholder gevinsten i folketrygden.  Men du har tapt folketrygden i en måned.  Dette har lite for seg.

Alt.c: Du vil gjerne ha en periode med høy pensjonsinntekt. Du velger å ta ut hele alderspensjonen fra folketrygden i 2011 på toppen av din tjenestepensjon fram til du blir 67 år.  Dette kan du gjøre fordi du er født sent i 1944 og du benytte deg av din rett til å ta ut den nye fleksible folketrygden allerede nå.  .    Da blir din årlige folketrygd redusert med det forholdstall som passer med antall måneder før du er 67 år. Om du er født i desember 1944 og tar ut i januar 2011 blir den redusert med nesten 6%.   Dette trekket er livsvarig. og blir ikke kompensert av tjenestepensjonsordningen (SPK).  Du har ikke rett på en garantert 66% nå fordi du har tatt ut folketrygden for egen regning før 67 år. Dette er prisen for denne himmelske pensjonen du har disse månedene. Om du er gift kan du nå risikere at du ikke har 66% resten av livet.  Hva som evt. skjer med enkepensjonen er fortsatt uavklart.

Alt.d: Fordi du ikke har satt deg godt nok inn i reglene, tror du på NAV og andre som sier at ”det lønner seg å vente med å ta ut folketrygden til etter 67 år, for da blir pensjonen større”. Du har midler å leve av, eller har andre inntekter, så du utsetter uttak av folketrygden til du er 70 år. Du har en fiktiv samordning fra SPK i mellomtiden.  Ved 70 år tar du ut alderspensjonen fra folketrygden som nå er 20 % høyere enn din opprinnelige pensjonsrett.  SPK er trolig ikke pålagt ny samordning ved 70 år, kun ved 67 år, når tjenestepensjonen er tatt ut føre 67 år eller 67 år. Du beholder gevinsten folketrygd, men du har snytt deg selv for en folketrygd på mellom en halv og en million kroner mellom 67 og 70 år.  Dette vil være en pensjonsfelle for deg.

Alt.e: Du har ikke 40 år med pensjonspoeng.  Du tar ut din folketrygd ved 67 år som planlagt, men passer på tjene minst 1G i ditt 67, 68 og 69 år, eventuelt fortsetter med småjobber til du har 40 poengår.  Dette kan du nå gjør helt fram til du er 75 år.  Du må imidlertid selv varsle SPK og kreve fritak for samordningen.  Gjør du ikke det går du i en gammel pensjonsfelle og taper pensjon hver måned livsvarig – uten at feilen blir oppdaget.  Fordi folketrygden skal økes etter endt ligning hvert år, må du trolig varsle hvert år du øker pensjonen.

Alt.f: Du kan tjene ubegrenset på arbeidsinntekter i privat sektor, hvert eneste år fram til 67 år, og i alle år siden, uten at det kan trekkes en krone fra dine pensjoner.

Alt.g: Du kan jobbe ubegrenset i statlig sektor på timebasis, avlønnet på pensjonistlønn (f.t. kr. 160,- pr .time). Det foretas ingen avkorting av pensjonen under slike arbeidsvilkår.

Alt.h: Om du går inn i en deltidsstilling i statlig sektor, og du har pensjon fra SPK, skal det trekkes i din pensjon, uansett hvor lav deltidsstilling du har.  Det skal trekkes pensjonsinnskudd, og du skal bare ha tjenestepensjon av en forholdsmessig del av pensjonsgrunnlaget (Differansepensjon).

Alt.i: Om du er enke eller enkemann før 2011, har du krav på etterlattepensjon fra folketrygden.  NAV kan ikke trekke i din etterlattepensjon.  Men SPK trekker maksimalt 3/4G i samordningsfradrag fra din løpende tjenestepensjon.  Om du ikke tar ut eller ikke har tatt ut etterlattepensjon fordi du tror du ikke har krav på slik pensjon (eller ikke hadde det da du var på jobb), har du gått i en gammel pensjonsfelle, som et ukjent antall til nå har gått i.

Kilde i alt vesentlig, og etter tillatelse: Pensjonsboka 2010-2011 av pensjonsrådgiver Harald Engelstad.

Kjell R. Bjerke,
forbundsleder Politiets Pensjonistforbund