Pensjonreformen
1.1 Pensjonsreformen
Pensjonsreformen var en reform av det norske pensjonssystemet. Arbeidet ble påbegynt i 2001 av Stoltenberg 1 regjeringen. Det ble nedsatt en pensjonskommisjon som ble ledet av Sigbjørn Johnsen og som besto av både stortingspolitikere og uavhengige eksperter. Pensjonsreformen ble vedtatt av Stortinget i 2011 og er beregnet ferdig implementert i 2025 når det aller første kullet blir fullt ut berørt av nytt regelverk. Det nye regelverket innføres derav gradvis fra 2011. Den mye omdiskuterte levealdersjusteringen ble vedtatt samtidig.
Bakgrunnen for å innføre nytt regelverk på alderspensjon var å opprettholde et bærekraftig pensjonssystem som skal kunne håndtere en økning i antall eldre og høyere forventet levealder, samtidig som det blir født færre barn. Pensjonsreformen har derfor til hensikt å få flere til å stå i jobb lengre, samt å gi mulighet til å kombinere arbeid og pensjon uten at det skal gå på bekostning av pensjonsuttaket til den enkelte.
1. 2 Hva består pensjonen av og hvordan reguleres pensjonen
Pensjon består av 3 hovedelementer: Pensjon fra Folketrygden, Tjenestepensjon fra arbeidsgiver og egen pensjonssparing. Det kan også være et 4 element: privat pensjonsforsikring/sparing som stort sett løper i 10 år, fra 67 til 77 år, se eks. unde www.storebrandpensjon.no
Pensjonen reguleres i årlig Trygdeoppgjør i drøfting mellom pensjonistenes organisasjoner og staten. Trygdeoppgjøret omfatter omlag 1 million mennesker i Norge. Det er nødvendig å regulere pensjonene årlig for at pensjonene ikke skal miste sin realverdi når prisene stiger og sikre at pensjonistene får ta del i kjøpekraftsutviklingen i samfunnet. Pensjonene reguleres i tråd med lønnsoppgjøret og underreguleres med 0,75%, Jfr, antatt eks. 1.5.2018, lønninger justeres ca. 2.8% med fradrag for pensjonister 0.75= ca. 2.05% opp, ref. meklingsresultatet av lønnsoppgjøret i privat sektor 9.4.2018.
Formel for regulering av pensjon finner du her: (http://www.pensjonistforbundet.no/side 89-slik-reguleres-alderspensjon)
1.3 Hvilke regler gjelder for deg som pensjonist
For deg som er født før 1954 er det kun det gamle regelverket som gjelder. Unntaket er levealdersjustering og ny pensjonsregulering som ble gjeldende for alle etter pensjonsreformen. Du finner mer informasjon om dette hos www.NAV.no/alderspensjon for deg som er født før 1954.
For deg som er født mellom 1954 og 1962 gjelder en kombinasjon av gammelt og nytt regelverk. Du finner mer informasjon om dette hos www.NAV.no/alderspensjon for deg som er født mellom 1954 og 1962.
For deg som er født i 1963 er det kun nye regler som gjelder. Du finner mer informasjon om dette hos www.NAV.no/alderspensjon for deg som er født i 1963 eller senere.
1.4 De forskjellige pensjonsordningene for PPFs medlemmer
1.4.1 Særaldersgrenser
Den alminnelige aldersgrensen i staten er 70 år. (merk at det kan komme endringer i Arbeidsmiljølovens bestemmelser om aldergrenser, at den øvre aldersgrensen tas bort i loven, jfr. også lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn av 1956 med senere endringer)
De lavere aldersgrenser (særaldersgrenser) kan være 65,63 og 60 år. Hvis du har en politistilling med lavere aldersgrense enn 70 år, eks. 60 år, kan du få pensjon 3 år før aldersgrensen hvis summen av alderen din og opptjeningstiden er minst 85 år.
Eksempel: Ole er politioverbetjent og har aldersgrense 60 år. Ole har vært medlem i Statens pensjonskasse i 30 år. Ole er 56 år gammel. Summen av alder og opptjeningstid: 56+30= 86. Ole kan derfor få alderspensjon fra han er 57 år.
Størrelsen på pensjonen er avhengig av: pensjonsgrunnlaget, stillingsstørrelsen og opptjeningstiden. Pensjonen som omtales her er en tjenestepensjon og skal samordnes med pensjon fra folketrygden når Ole fyller 67 år og hvis han tar ut alderspensjon. Pensjonen fra 67 år skal også levealder-justeres med delingstallet for Oles fødselsår. Ole kan jobbe ved siden av pensjonen i tiden mellom 57 og 67 år uten fradrag i pensjon i motsetning til ved uttak av AFP, se punkt. 2.4.2.
Merk: Er du født før 1963 gjelder dagens regler for særaldergrense. I lønnsoppgjøret 2018 er partene enige om at særalderspensjon skal tilpasses pensjonsreformen og ny påslagsmodell, og at de som har særaldersgrenser skal sikres forutsigbarhet. Partene er derfor enige om å utrede og avtale løsning for særaldergrenser når ny offentlig tjenestepensjon er klar. Den gjenstår derav en politisk behandling, trolig høsten 2018.
Du finner mer informasjon hos www.SPK.no/pensjon/alderspensjon/har-du-særaldergrense
1.4.2 AFP
Det er NAV som står for administrasjonen av AFP-ordningen i statlig sektor for de mellom 62 og 65 år. I perioden mellom 62 og 65 år er det derfor NAV som regner ut og utbetaler pensjonen din.
Vilkår for AFP fra 62 år: (alle i offentlige stillinger/tjeneste er medlem i AFP-ordningen)
- Du må være i arbeid helt frem til du skal ta ut pensjon
- Du må ha minst 10 år med opptjening av pensjonspoeng i folketrygden fra det året du fylte 50 år til og med det året du tar ut pensjon
- I dine 10 beste inntektsår etter 1967 til og med det året du tar ut pensjon, må du ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden
- De 2 siste årene før pensjonering må du ha hatt en pensjonsgivende inntekt i folketrygden som er minst like stor som grunnbeløpet i folketrygden (kr. 93.600 pr. 1.5.2017)
- Etter uttak av AFP kan du ikke ha inntekt over kr. 15.000 pr år uten fratrekk i AFP
Du finner mer informasjon hos www.SPK.no/pensjon/avtalefestet-pensjon-afp/afp-for-deg-mellom-63-og-65ar
1.5 Ny pensjonsløsning for offentlig sektor
Lørdag 3.mars 2018 (Se www.spk.no/nyheter/2018/enighet-om-ny-pensjonslosning-for-offentlig-sektor
inngikk LO, YS, UNIO, Akademikerne, KS og Spekter en avtale med Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor. Avtale skal forankres hos organisasjonenes medlemmer, før lovforslag utarbeides.
Hvem blir omfattet av ny pensjonsløsning:
Den nye løsningen vil gjelde for de som er født i 1963 og senere. Fra 2020 vil de starte opptjening i ny løsning. I 2025 fyller 1963 kullet 62 år og kan som første årskull ta ut pensjon i ny pensjonsløsning for offentlige tjenestemenn.
Er du født i 1962 og tidligere gjelder dagens ordning for alderspensjon og AFP. Avtalen omfatter alderspensjon og AFP i offentlig sektor. Når det gjelder særaldersgrenser, blir det utredet og politisk behandlet antagelig høsten 2018, jfr. punkt 2.4.1 over.
Selv om vi får en ny pensjonsløsning for offentlig sektor, kommer dagens regler og overgangsregler til å gjelde for svært mange av PPFs medlemmer i mange tiår fremover. Mange medlemmer vil stå med et ben i gammel ordning og et ben i ny ordning.
Den offentlige tjenestepensjonen har vært tilnærmet uforandret siden Statens pensjonskasse ble opprettet i 1917. Pensjoner handler om lange linjer og endringer i samfunnet.(se også: www.spk.no/avtale/om tjenestepensjon i offentlig sektor.
1.6 Andre typer pensjon
Når det gjelder andre typer pensjon som:
- Grunnpensjon til gifte og samboende
- Når den ene flytter på sykehjem
- Uførepensjon og særaldergrense, uførepensjon som følge av yrkesskade
- Enkepensjon/etterlattepensjon
Se https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter og www.NAV.no
1.7 Generelt om Politiets pensjonistforbunds ivaretakelse av lønn/pensjon og pensjonsordningene for medlemmene
Politiets pensjonistforbund er medlem i SAKO-samarbeidet og deltar dermed i samarbeidet i drøfting om Trygdeoppgjørene og pensjonsordningene. I tillegg har PPF en samarbeidsavtale med Politiets Fellesforbund som gjennom sitt medlemskap i UNIO forhandler ordningene for tjenestepensjon og særaldersgrenser som igjen gjelder for flesteparten av medlemmene i Politiets pensjonistforbund.