«Martini drikker jeg aldri mer»
Vi mennesker husker det vi vil huske og vi glemmer ikke så lett det vi ønsker å glemme. Historien endrer innhold og selv det du selv har opplevd kan bli krydret og dramatisert på en slik måte at vi egentlig husker det vi selv liker.
Det er ikke lett å glemme alle hendelser fra et langt yrkesliv i politiet. Mange triste opplevelser – der mange er både voldsomme og brutale. Obduksjoner eller hardt skadde personer gjør selvsagt sterkt inntrykk, men for meg er det hendelser der følelser får over- taket som har vært vanskeligst å forsegle i glemmeboka.
Lillejulaften på ettermiddagen for over 44 år siden, satt jeg på kriminalteknisk avdeling og arbeidet, da vakthavende ringte om et «haste-oppdrag». Meldingen gikk ut på et sannsynlig selvdrap.
Jeg rykket ut til stedet og ble møtt av en voksen mann som pre- senterte seg som broren til vedkommende som man fryktet hadde tatt sitt eget liv i garasjen. Da jeg kom inn i garasjen, la jeg med en gang merke til en slange som var festet til eksosrøret og som var ført inn i kupeen på stasjonsvogna. Inne i bilen var baksetet lagt ned slik at bagasjerommet ble en del av kupeen. Her lå mannen tilsynelatende og leste i ei pocketbok. Jeg kunne raskt konstatere at han var død.
Rutinemessige arbeidsoppgaver ble gjennomført, og jeg gikk ut fra garasjen og ut på gårdsplassen. Her ble jeg møtt av broren og en kvinne – avdødes kone og deres små barn. De spørrende blikkene som møtte meg er vanskelig å beskrive. Etter beste evne tror jeg at det triste budskapet ble formidlet på en tilfredsstillende måte.
På veien tilbake til politikammeret, følte jeg en lammende tomhet. Rapport ble avgitt til vakthavende, og jeg kunne omsider dra hjem. Der var de siste juleforberedelsene i full gang. Store kontraster.
Vel hjemme gikk jeg ned i kjelleren, der jeg hadde ei flaske Martini som jeg hadde kjøpt på en sydentur. Jeg gjorde intet forsøk på å forklare hva som hadde brakt meg ut av balanse, men drakk Martinien – uten å kjenne smaken. Senere har jeg aldri smakt Martini, men den tragiske hendelsen har jeg aldri glemt.
Livet handler om både gleder og smerter. Gir vi plass til gleden, blir det mindre plass til smerten, men lett er det ikke alltid.
(Jan Algar Selin i boken «Sakens sanne sammenheng» i samarbeid med Jørn-Kr. Jørgensen).
